Page 8 - Næringsliv i Møre og Romsdal

8
Rundens spørsmål til Mørebenken:
Er du, etter alle diskusjonene om kommunereformen denne våren, klar i ditt standpunkt på om du er for eller imot reformen? Hva ønsker du å oppnå med ditt standpunkt?
Det er ikke sannsynlig at kommunestrukturen som ble besluttet på 1960-tallet, og som for de aller fleste kommuners vedkommende også gjelder i dag, er den strukturen som svarer på morgendagens behov. Den generelle samfunnsutviklingen, med betydelige endringer i samferdsel og bo-, service- og arbeidsmarkedsregioner, gjør atdeterpåhøytidåsepåom dagens kommunegrenser er de riktige. Nettopp det som er naturlige bo-, service- og arbeidsmarkedsregioner, eller hverdagsregioner, står for meg som riktige grenser for en kommune. Nå vil det naturligvis være overlapp og
Lokaldemokratiet:
Når kommunepolitikere over hele landet nå diskuterer ny kommunestruktur, stilles det helt betimelige spørsmål om fordeler og bakdeler med det å slå seg sammen. Noen frykter at kommune- sammenslåing vil svekke lokaldemokratiet, mens andre tror at det tvert imot vil bli styrket.
Detviseridag,erat lokaldemokratiet i stadig flere små kommuner gradvis svekkes gjennom utstrakt bruk av interkommunalt samarbeid. Mange av de minste kommunene tvinges i stadig større grad til å inngå interkommunale samarbeid, for at de skal kunne levere livsviktige lovpålagte oppgaver til sine innbyggere. Det er heller ingen tvil om at oppgavene for kommunene vil bli større og mer komplekse på blant annet helse- og omsorgsfeltet fremover. En rapport fra riksrevisjonen viser at avstanden i dag er stor mellom de oppgavene mange kommuner har ansvaret for, og hva de er i stand til å levere,
diskusjoner om hva som er naturlig, men for meg er det en rettesnor. Jeg syns f.eks. ikke det er naturlig med 3-4 kommuner i Møre og Romsdal. Da blir det for stort strekk i laget.
En av de viktigste grunnene til at vi ønsker en reform er knyttet til næringsutvikling, der en bl.a. innenfor areal- planlegging kan få til mer samordning innenfor et større område.
Det ser ut for at det er gode prosesser i mange kommuner. Det viktigste nå er at man ser framover mer enn bakover i tid!
noe som går utover kvaliteten på tjenestene. Dette forteller oss at om vi ikke klarer å bygge større og mer robuste kommuner, - da klarer vi heller ikke å styrke og trygge velferdstjenestene slik Primærhelsemeldingen legger opp til, med økt fokus på kapasitet, kompetanse og kvalitet i tjenestene. Et samlet Storting har sagt at det forventes at bredde- kompetanse og kapasitet innenfor pleie- og omsorgs- tilbudetikommuneneblirbedre og at det i fremtiden må jobbes mer i team. Dette vil stille langt større krav til økt kompetanse i den enkelte kommune.
Sentralisering?
Til den som mener at kommunereformen vil føre til sentralisering: En evaluering fra Telemarkforskning viser at sammenslåingene som ble foretatt i 2005-2008, bidro til bedre tjenester og større fagmiljø innen f.eks. tekniske tjenester, planlegging, landbruk, barn, familie og helse. Sammenslåingen bidro også til større handlingsrom og styrket mulighet til å ta mer helhetlige grep i forhold til fremtidige utfordringer. Ressurser ble flyttet fra ledelse og administrasjon til tjeneste- produksjon, samtidig ble et desentralisert tjenestetilbud opprettholdt.
Jeg ønsker ansvarlige kommunepolitikere lykke til videre i det viktige arbeidet med å skape mulighets- kommunen for fremtidens innbyggere.
Ikke besvart:
Jenny Klinge, Sp Else-May Botten, Ap Fredric Holen Bjørdal, Ap
Rigmor Andersen Eide, Krf:
Elisabeth Nørve, H:
Et rungende ja fra meg til kommunereformen som jeg har stor tro på. Dette fordi jeg
Jeg står selvsagt fremdeles på partiets standpunkt og er for kommunereformen, og mener flere kommuner kan ha stor nytte av å slå seg sammen. Kommunereformen er viktig for å styrke distriktspolitikken. Mer robuste enheter og bredere fagmiljøer er viktig. Det er likevel viktig for oss å understreke at man ikke kan bruke en mal på kommune- størrelse i et så geografisk variert land som Norge. Også etter reformen vil noen kommuner være små fordi geografien tilsier det.
mener at større og mer robuste kommuner gjennom en kommunereform slik regjeringen legger opp til, har vært overmoden altfor lenge. En del av det forberedende arbeidet startet regjeringen fra dag en, ved å øke bevilgningene til, - og tilrettelegge for bedre infrastruktur. Vi ser nå at nye veger, tunneler og broer bidrar til å viske ut grenser, gi snarveger og kortere reisetid. Satsing på bedre infrastruktur, vil derfor fortsatt være et viktig verktøy for å etablere større
Pål Farstad, V:
Venstre ønsker en kommune- reform. Det var vi tydelig på før stortingsvalget 2013, og vi stod opp for dette også ved valget 2015.
og mer robuste bo- og arbeidsregioner utenom de store byregionene.
Det er ingen hemmelighet at vi de siste tiårene har opplevd en eksplosiv urbanisering, der ungdom også fra vår region har søkt inn mot og etablert seg i store sentra som Bergen, Trondheim og Oslo.
Dette er en trend som vi plikter å gjøre vårt ytterste for å stoppe! Det gjøres best ved at dagens kommuner står sammen og tar nødvendige grep for å bygge mer robuste kommuner med trygge arbeidsplasser, gode utdanningstilbud, velferds- ordninger og et mangfold av kulturelle tilbud.
Vi må sørge for å få etablert så attraktive kommuner, at ikke bare vår ungdom, men også ungdom utenfra, i fremtiden vil ønske å etablere seg og bo her i vår region, og bidra med viktig kompetanse sammen med vårt spennende og innovative næringsliv.
Trenger du elektriker? - Kontakt oss!
Service - Erfaring - Sikkerhet
Automasjon - Sikkerhet - Tele - Data - Industri - Forretningsbygg
Trohaugen, 6393 Tomrefjord, Tlf: 71 18 98 30 post@vestneselektro.no www.vestneselektro.no