Page 21 - Næringsliv i Møre og Romsdal

Innlegg områdesjef HV-11:
Endring/nedlegging av distriktsstrukturen
Skodje, Haram og Ålesund. Dette er kommuner som vi kan støtte ved § 13 bistand ved ulykker etc. Jeg har i dag tre ordførere/kommuner og tre lensmenn som jeg samarbeider med og har der bygd opp veldig gode relasjoner.
Hvor skal vi møte våres støttespillere, på Værnes eller i Bergen? Hva vil dette koste i reiseutgifter de gangene vi er på møter hos distriktet? Da vil det bli en distansering fra distriktsstaben og til oss i områdene som løser oppgavene. Jeg kan ikke se for meg å reise flere ganger for året til Værnes eller Bergen på møter. Hva med støtten til treninger, og forsyninger til treningene. Mangler vi noe så kan vi hente eller de kommer fra distriktet med det innen kort tid. Det er effektiv logistikk.
Møre og fjordane HV distrikt 11
HV-11 som i dag har sitt distrikt som strekker seg fra Sør-Trøndelag grense og til Sognefjorden, tar det nesten en dag bare i reisetid for å komme fra nord til sør i distriktet. Hvis HV-12 da skal bli regionalt distrikt i modellen, fra grensen mot Nordland og til Sognefjorden, er det ikke gjennomførbart, vedrørende kontroll og oppfølging. I tillegg er sivil/militært samarbeid en av bærebjelkene for å kunne ha et fungerende HV. Det sier seg selv at dette blir meget vanskelig med en slik organisering.
Man bør også tenke på hva denne landsdelen tilfører til Norge og den viktige infrastruktur,verdiskapningen og et viktig objekt som Nyhamna, som har Ormen Lange ilandføringsterminal for gass, har for dette landet og ikke minst andre i Europa.
Vi må ha 11 desentraliserte heimevernsdistrikter som i dag. Det vil da også lette logistikken som er en vesentlig del av den støtten områdene får under de årlige treningene. Færre distrikt medfører lenger reise for de som skal levere materiell og gjennomføre kontroller av det våpen- tekniske. Dette vil da medføre større utfordringer og bli en dyrere løsning grunnet lange avstander. Vi skal prøve å spare, men vi sparer ikke ved å legge ned distrikter, da bli det større utgifter. Hvis HV-11 blir nedlagt må man også tenke på
21
hva det vil koste å sette tilbake leiren til den stand den var før det ble etablert en garnison og ikke minst pendlerutgifter for de som da skal innplasseres på andre distrikter.
I slike tilfeller er vi flinke til å undra kostnader i beregninger der det skal flyttes. Utgifter til etablering av kompetanse, pendelutgifter etc. All erfaring viser at langt fra alle blir med til et nytt sted. Forsvaret har hatt totalt reiseutgifter på 3,4 mrd kr, 65 % av dette var permisjonsreise og pendler- utgifter.
Generelle betraktninger
Det har vært for mye fokus på høy kvalitet kontra kvantitet. Dette gjelder fra flere land en Norge. Det må være en balanse. Nyere studier både fra England og Norge peker på at en har gått for langt med hensyn til kvalitet kontra kvantitet. Hvor går grensen for hvor lite volum et Forsvar bør ha? Tilstedeværelse og kvalitet vil være avskrekkende i seg selv i forhold til det trusselbildet som er i dag. HV har en mengde oppgaver i dag hvor det slett ikke er nødvendig med «hyper- operative avdelinger» for å løse dagens oppgaver. Dette er skreddersydde oppdrag for HV. Beskytte mennesker og viktige samfunns installasjoner er HVs oppgaver. Dette inkluderer også § 13 i HV lovens oppdrag. HV er en rasjonell organisasjon for å løse disse oppgavene. Vi får mye forsvar for pengene, men også HV må få trening og materiell.
HV er et «folkeforsvar» i Norge. Hvis ikke HV forblir desentralisert som i dag, og kan vise tilstedeværelse ved årets trening, er det veldig uheldig. HV er Norges forsikring med støtte ved terror, sikring av sivil infrastruktur, og støtte til det sivile i forbindelse med naturkatastrofer. En billig livsforsikring.
Oskar Hjelle Kaptein Områdesjef HV-11
FMRs anbefaling om å legge ned HV-11og redusere antall soldater, skaper flere nye utfordringer for Heimevernet. Forslaget om å redusere HV- distrikt kan, på sikt og i beste fall, spare Forsvaret for noen få utgifter, men fremstår på ingen måte som en helhetlig løsning for å imøtekomme de ambisjonsnivå innen de oppdrag som naturlig tilfaller oss i Heimevernet og som er forankret i forsvarets operative planverk.
Den sivile støtten skal ikke være dimensjonerende for oss i Heimevernet, men det må være i Kongeriket Norge sin interesse at sikkerheten til nasjonens innbyggere blir ivaretatt. Dette er en billig forsikring som den enkelte innbygger her i landet har. Det er en illusjon å tro at det sivil/ militære samarbeidet styrkes gjennom å øke den geo- grafiske utstrekning på ansvarsområdet, samt at da vil det bli flere samarbeids- partnere innen ansvarsområdet herunder:
• Politimestere og Fylkesmenn/ fylkesberedskapssjefer for distriktssjefene
• Lensmenn/Politistasjons- sjefer, ordførere og det kommunale beredskapsrådet for oss områdesjefer.
I tidligere utredninger er det blitt understreket at Heime- vernet må bestå av minimum 40000 soldater for å ivareta de oppgavene vi har i et desentralisert og lands- omfattende Heimevern.
Jeg kan ikke forstå hvordan GIHV skal kunne få til å ivareta det landsdekkende Heimevernet med tryggheten til innbyggerne ved å redusere antall soldater. Stortinget har vedtatt at Heimevernet skal være desentralisert og landsdekkende og på 45000 personer med 11 distrikter og en skole på Dombås som er Heimevernets skole og kompetansesenter. Da bør det være slik, og ikke rokkes ved disse vedtakene.
Hvorfor skal da dette tema komme opp igjen hvert 4. år, gang på gang? Dette er en stor HMS-byrde for de som arbeider og har sitt virke i Heimevernsorganisasjonen. Blir Heimevernet tilført ca 250 mill kr. pr år på landsbasis, utover det vi får nå, er det forskjellen på «himmel og helvete» Da har vi et heimevern som vil fungere i henhold til mål og hensikter. Det Norges Storting nå må gjøre, er at de overfører Heimevernets budsjett direkte uten avkorting til GIHV, slik at
Kaptein Oskar Hjelle, Områdesjef HV-11.
han kan forvalte Heimevernets penger, ikke la disse gå om forsvarssjefen og inn i den «potten». Da vil vi kunne oppleve at dette «maset» om endringer hvert 4. år vil forsvinne.
Jeg har selv vært i denne organisasjonen i over 30 år og sett hvordan Heimevernet de siste årene har blitt en bedre og mer målrettet organisasjon når det gjelder løsing av sivil/ militære oppgaver. Dette er grunnet bedre og bredere støtte fra Distriktet under årlig trening og også muligheten som jeg har hatt til å kunne samtrene med politiet på de felles oppgavene vi skal løse. Jeg var selv meget aktiv ved forrige runde i 2011 med møtevirksomhet i forsvars- komiteen og hadde med meg representanter fra komiteen til HV-11 og Heimevernets skole og kompetansesenter på Dombås der de fikk møte de ansatte slik at alt av informasjon kom direkte til politikerne og ikke filtrert gjennom andre instanser. Det jeg opplevde var at politikerne ikke vet alt som skjer på distriktsnivå og derfor er veldig takknemlig for all informasjonen som de kan få direkte.
I 20 år som områdesjef er det mitt største hjertesukk nå at politikerne bør bevilge oss mer penger, overføre penger direkte til GIHVs konto og la organisasjonen vår få fred til å gjøre de oppgavene som vi er pålagt. De relasjonene som vi har innarbeidet i kommuner og hos sivile samarbeids- partnere må nå ikke forvitres ved at vi blir nedbemannet og da igjen ikke kunne støtte det sivile samfunn når behovet er til stede, ref. orkanen Dagmar og de andre som vil komme. Når en ulykke, terror, katastrofe skjer er det vi som er i HV-områdene som er de første som får føle på det. Vi er hurtig på plass hvis og når det skjer noe, slik at vi kan starte med støtten innen ulike oppgaver. I mitt område har jeg personell fra fem ulike kommuner; Vestnes, Ørskog,