Page 12 - Næringsliv Møre og Romsdal

12
Nr 5 - 2016
Sponsorene til Team Nerheim var Rema 1000 på Vestnes, Fargerike Sivertsen og Straumen Bil.
Tekst: Janne Nakken Foto: Roar Nerheim
Stopp ved en veikro, da både mannskap og tuk-tuken Polarekspressen, trengte noen minutter hvile.
IlunsjpausenpåjobbiNordsjøen,bledetetterhvertsåkjentetuk-tukløpetpåtvers avIndiadiskutert.VestnesingenRoarNerheimlikteidéenomådelta,oginformasjon omløpetbleinnhentet.Deflestehaddelattdetblimedtanken,menRoarogfetteren Erik, var på plass i India da startskuddet gikk.
forventninger til at det skulle bli bra. Jeg må si jeg ble overrasket over hvor bra de hadde fått det til. Den var skikkelig cool.
De neste dagene skulle vi forberede oss til løpet, men det gjorde vi ikke. Vi skulle studere hvordan motoren virket, hvordan girene virket, hva vi trengte av reservedeler, Tuk- tuken skulle prøvekjøres med mer.Davistodpåstartstreken haddevibruktca.femminutter til alt dette. Vi hadde nemlig prioritertåkjøpeinnslepetau, nye seter og nye håndtak. En sigarettenner for lading av mobilen fikk vi påmontert, samt en dør, så ikke bagasjen skulle falle ut. Disse opp- graderingene skulle vise seg å være veldig smart. Da fikk det bare stå sin prøve at vi ikke en gang kunne å gire før startskuddet gikk, smiler Roar.
Da løpet var i gang, bestemte de seg for å ta småveier og ikke bare følge hovedveiene. - Det gjorde opplevelsen maksimal. Vi fikk sett veldig mye, og vi traff utrolig mange hyggelige mennesker. Lokalbefolkningen var virkelig imøtekommende. De levde under svært enkle forhold, men var likevel tilfredse og så ut til å ha det bra. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å bruke tid på fotografering og filming.
Vi kjørte omtrent halve tiden alene, og halvparten sammen med et par fra Detroit, to karer fra Hollywood og to fra London. Totalt var det 69 tuk- tuker med i løpet.
Mellom byene var det milevis med ørken. Det gjorde tiden jeg brukte utenfor hovedveiene på fotografering og filming enda mer verdifull. Til og med ute i ørkenen fant jeg et lite øde hus, et godt stykke fra veien. Jeg så det var noen barn som lekte utenfor, så jeg tok kamera, ba Erik vente ved tuk- tuken, og la på sprang bortover
Nerheim og Nerheim samlet inn penger til regnskogen:
India på tvers i tuk-tuk
Gjetere i veikanten. De snakket ikke engelsk, men var veldig behjelpelig og stilte opp for fotografering. Roar ville betale, men det nektet de å ta imot.
Tuk-tuk løpet som kjører India på tvers starter i Jaisalmer i vest. 12 døgn og 2700 km senere, krysset Roar og Erik målstreken i Shillong i øst, 16.april.
– Jeg kjenner fettern min godt, og vi har god kjemi. Jeg tenkte at han er passe gal til å bli med på noe sånt, så jeg ringte ham. Han sa naturlig nok at han måtte tenke på det, men det gikk imidlertid bare to minutter før det kom en tekstmelding: Klart jeg er med! Da var det bare å kjøre på. Det var en del planlegging som måtte på plass, men vi kom oss av sted, forteller Roar Nerheim.
Da Nerheim og Nerheim kom til Gardemoen ringte NRK og ville ha radiointervju. De hadde også en overraskelse i at Team Bakkstad, Rune Gokstad og Øystein Bakke som har kjørt løpet, var med på intervjuet. De ga Team Nerheim gode råd med på veien.
- Vel fremme ankom vi hotellet vi hadde bestilt rom på. Dette var eneste natten vi hadde forhåndsbestilt, for vi ble frarådet å bestille noe mer. Alt kommer helt sikkert til å gå forferdelig galt, så her var det ingen hensikt å bestille noe mer, fikk vi høre.
Vi hadde på forhånd bestilt både tuk-tuk og profilering av den, men jeg hadde ingen
Akkurat krysset en elv, noe som tok to timer. - Dette var for å komme oss til Meghalaya. Det var kun tre lag, av de 69 som startet, som tok en slik rute med båt. Tuk-tuken ble lastet på båten ved hjelp av tre planker og 20 indere som skubbet, forteller Roar.