Page 29 - Næringsliv i Møre og Romsdal

Nr 4 - 2017
29
Hilde Aspaas i iKuben påpekte viktige faktorer for å lykkes.
Rune Toven mottok æresprisen på vegne av Norsk Folkehjelp, avdeling Nesset.
Hva er en prestasjonskultur? - Dette begrepet brukes både i idretten og i næringslivet, og det handler om å se på frem- tiden. Alle bør være interessert i fremtiden, for det er der vi alle skal befinne oss. Skal man bedre prestasjonene, må man være klar på hvordan man bruker tiden. Man må være bevisst på hvordan man jobber. Kulturen skapes av de menneskene som er der. Man må ha noen rammer rundt prestasjonene. Verdier er viktig. Hvordan hente frem det beste i alle medarbeidere? Hvis dine handlinger inspirerer andre til å lære mer og gjøre mer, har dere en god prestasjonskultur i bedriften, sa Larsen.
Steinar Mundal leverte en sterk i historie fra sitt eget liv. – Da jeg var ung, var jeg den eneste på hjemplassen som trente. For å se hvor god form jeg var i, kjørte jeg meg knall- hardt i bakkene til jeg kastet meg ned. Da kom det en voksen dame bort til meg, og spurte hva jeg gjorde. Jeg trener, da jeg. Hva skal du bruke det til? spurte damen. Det var et greit spørsmål. Man bør kanskje tenke gjennom hva man skal bruke det man gjør til. Jeg hadde bestemt meg for å bli en god idrettsutøver, en god trener, og politi. Jeg kom inn på politiskolen, og ble i 72 den yngste utdannede politi i Norge noen gang.
Jeg fant en flott dame fra Drammen, som jeg giftet meg med. Vi bosatte oss på Konnerud, hvor vi bor enda, og jeg er fortsatt gift med samme dama. Jeg jobbet i politiet i Drammen, men var litt rastløs.
Det skjedde litt lite, så jeg søkte meg inn i PST. Der var jeg fra 1978 til 1992. og spanet blant annet mye på Arne Treholt. I 1993 hadde jeg min første trenerjobb. Da var jeg fortsatt politi. Jeg har fått trene mange gode skiløpere. I 1992 fikk jeg tilbud om å bli landslagstrener i Canada. Jeg sa ja med det samme. Jeg spurte ikke noen, for jeg hadde vanvittig lyst å bli landslags- trener et eller annet sted. Jeg var mye alene. Drakk en del, og var sliten. Mange ville ha meg med på fest, og ville jeg skulle være kamerat, men jeg hadde ingen kamerater som var der for min del. Jeg var der i seks år.
Jeg kom tilbake til Norge i 1998. Pål Gunnar Mikkelplass var blitt landslagstrener det året, og han ringte meg for å få meg med i teamet. Jeg sa ja til jobben, og det gikk veldig bra, vi hadde fantastiske resultater, men med meg personlig så gikk det bare nedover. Jeg fikk sparken i 2001. Jeg hadde noen trener- jobber på lavere nivå inni- mellom, men drakk for det meste. I 2005 gikk det helt over styr, og jeg dro inn til Oslo og fikk en til å sette en stor dose heroin på meg for å gjøre slutt på det hele... Men jeg våknet på legevakten, og da bestemte jeg meg for å bli edru. Jeg drakk tre ganger i løpet av årene 2005 – 2008, og siden da har det vært helt slutt. Jeg er så heldig å ha familie som er glad i meg, og jeg er veldig glad i de. Det var en god motivasjon.
I 2008 var Løfthus trener for landslaget. Han fikk kreft, og jeg fikk vikariere for ham. Da
han kom tilbake, synes de antagelig at jeg var så flink at jeg fikk fortsette. Jeg fortsatte frem til 2014 sammen med Djupvik og Trond Nystad. Så nå er jeg tilbake på toppnivå, og har ikke hatt noen problemer. Jeg har trent Petter Northug en del, og det er ikke bare, bare, smilte Mundal, og fortsatte: Petter er åpen og grei når han stoler på folk. Og det er mye humor. Når han ringer meg, sier han Hallo Steinar, med parodi av min stemme. Da vi var på VM i Falun stod jeg på en sekunderingspost og ropte bra Petter, bra Petter! Han skulle passere meg ni ganger, og etter hvert kom han i fullt driv og ropte: bra Steinar, bra Steinar! Da sa jeg til mine kolleger; Nå vinner han garantert! Og det gjorde han.
Det er en fantastisk gjeng jeg jobber sammen med, og vi har hatt det mye moro. Også med skiskytterlandslaget. Hvem trodde på forhånd at de skulle ta gull i Oslo? Det var litt av en opplevelse. Idrett har alltid vært viktig for meg, og etter vendepunktet i livet mitt i 2005, har det i grunnen gått veldig bra, og jeg har fått trent de aller beste. Jeg blir med frem til OL, men etter det er det nok på tide å gi seg, sa Mundal.
Nesset Sparebanks Ærespris ble delt ut for fjerde gang, og i år gikk prisen til Norsk Folkehjelp Sanitet Nesset. Prisen, som bestemmes av
styret i banken, består av et pengebeløp på 20.000 kroner og et flott maleri.
- Årets vinner, som nasjonalt ble stiftet i 1939, arbeider for å skape lokal trygghet.
Til grunn for dette ligger solidaritet i praksis, gjennom tanker for – holdninger til og med konkrete handlinger skaper årets vinner trygghet i lokalsamfunnet. Det er ingen tvil om at årets vinner prioriterer lokalt engasjement og tilstedeværelse. Det er en frivillig organisasjon som deltar i redningsaksjoner hele året. De er en redningsgruppe som liker å hjelpe andre. Personene som er med er fjellvante og liker å være med på lete- aksjoner, øvelser, kurs, møter, sanitetsvakter eller være med i den tekniske koordinering i forbindelse med leteaksjoner.
De er i beredskap året rundt, laget har en egen skredgruppe og sommerstid er de aktiv i all redning som sjø, fjellredning og vanlig søk. Årets vinner er også positiv og lette å spørre hvis det arrangeres noe i lokal- samfunnet. Det ser vi på Eidsvågdagene, Grønnfjell- rennet, Eikesdalsdagene og mange andre arrangement. Årets vinner er Norsk Folkehjelp, avd. Nesset, sa banksjef Jan Børge Silseth. Nessetkonferansen stod til de høye forventningene de selv har skapt, så Bergtun fylles nok til siste sete neste år også.
Tekst og Foto: Janne Nakken
Konferansen stilte med en
av norges beste pianister,
Ole Christian Haagenrud.
I et vakkert samspill av piano og fele, profesjonelt utført av Ole Christian og Ludvig Gudim ga de publikum en gave. De kan også høres på Nesset musikkfest, som er 21. - 25.juni.