Page 29 - Næringsliv i Møre og Romsdal

Nr 2 - 2018
Kronikk:
Gi ungene
27
Torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal.
hammer og sag
Regjeringen varsler en satsing på praktiske fag i grunnskolen. Dette er gledelig og et helt riktig løft som NHO har arbeidet for lenge. Kreativitet, samarbeidsevne og fremtidig entreprenørskaps- og innovasjonskompetanse utvikles nettopp i de praktiske fagene.
Hånden former hjernen
Teknologiskiftet og vekt- leggingen av teoretiske og digitale ferdigheter har over tid trukket et glemselens slør over de praktiske fagene i grunn- skolen. Er ikke ferdighetene man opparbeider seg ved bruk av klassiske manuelle verktøy lenger viktig kunnskap? Jovisst! Det er gjennom praktisk arbeid og hendenes skapende kraft, at hjernen utvikler seg. Göran Lundborg, professor i håndkirurgi ved Skånes universitetssykehus i Malmö, hevder sågar at det faktisk er hånden som utvikler hjernen.
— Vi snakker om hånden som hjernens forlengelse, men hjernen er også håndens forlengelse. Vi vet i dag at hjernen er svært dynamisk og tilpasser seg raskt til håndens krav: En aktiv hånd «vokser» i hjernen og får raskt mye større plass enn en passiv hånd. Du kan si at hånden dermed former hjernen», sier Lundberg.
Mestringsfølelse
Klassisk håndverksutøvelse har en universell verdi. Barna bør kjenne på og bruke kraft gjennom kropp og gjennom verktøy. Det er også viktig å forstå at verktøy brukes ulikt og trenger riktig vedlikehold. Samtidig ligger det i barns natur å finne glede og mestringsfølelse i å skape noe konkret. Koblingen mellom teori og praksis er dessuten viktig for alle fag. Det er langt lettere å forstå mål, vekt og de fysiske lover gjennom praktisk
arbeid i verkstedet eller på skolekjøkkenet.
Fremtidens skoleverksted
NHO mener likevel ikke at norsk grunnskole skal tilbake til slik den var før L-97. Vi må tenke fremover og koble moderne teknologi med klassisk håndverk. Derfor har vi foreslått at alle grunnskoler må utstyres med et skole- verksted der elever får arbeide med ulike materialer som tre, metall, plast/akryl, papir, tekstiler, men gjerne også moderne materialer som kompositt, både med maskiner, teknologi, elektronikk og manuelle klassiske verktøy. Nettbrett, pc-er og interaktive tavler kan gjerne være samlokalisert med symaskiner og andre redskaper. Slik kan verkstedet bli en oase for skolene til å utøve teknologi som 3D-utskrift og IKT i kombinasjon med håndverk. En slik tverrfaglig under- visning har de hatt lenge i
Finland. Resultatene har ikke latt vente på seg.
Kompetanse er avgjørende
For at skolene skal kunne ta verkstedene i bruk, trengs det lærere som tør og kan håndtere utstyr.
Det bør skreddersys kurs i håndverk, verktøybruk og teknologi for lærere slik at de kan følge elevene i under- visningen uten å ha fagbrev selv. Dette bør være kurs som gir studiepoeng. Lærere i kunst og håndverk bør få fulle stillinger ved skolene knyttet til faget sitt. Vi mener også at det er en god idé å gi lærere anledning til å hospitere i bedrifter for en kortere periode. Så kan de ta med seg
oppdatert kompetanse tilbake til skolen. Tilsvarende kan skolene åpne opp for fag- arbeidere til å holde kurs og bidra til undervisningen på skolene. Man kan knytte kontakt med bedrifter om dette, lage egne fadder- eller partnerskapsordninger og man kan invitere inn pensjonister og andre frivillige som ønsker å dele kunnskap.
NHO ønsker å delta i utviklingen av en mer praktisk innrettet grunnskole enn den vi har i dag. Til beste for alle elever som senere skal ut i arbeidslivet.
av Torill Ytreberg, region- direktør NHO Møre og Romsdal
Nærings- og fiskeridepartementet, pressemelding:
Rekordmange velger norsk flagg
Stadig flere skip seiler under norsk flagg. Ikke siden 2008 har det vært like mange norskregistrerte skip.
sysselsettingen av norske sjøfolk i registeret. I alt kan 54 av skipene som har flagget inn i NIS siden 1. januar 2016 knyttes direkte til fartsområde- endringene. – Dette er en veldig gledelig nyhet for hele den maritime næringen i Norge, og med økt tonnasje får vi større slagkraft i inter-
nasjonale maritime fora. En flåte i vekst kan også bidra til muligheter for norske sjøfolk, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.
Bruttotonnasjen i den NIS- registrerte flåten er nå på over 15 millioner, en økning på 14,3 prosent siden 2014.
Ved utgangen av januar var det registrert 600 skip i norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Dette er det høyeste antallet skip i registeret siden 2008. - Vi er av verdens ledende havnasjoner, og har lange og stolte tradisjoner innen skipsfart. Jeg er glad for at vi har klart å snu den negative utviklingen, slik at flere redere ønsker å seile
under norsk flagg. Dette viser at vår maritime politikk virker. En stor norsk flåte er viktig for å sikre arbeidsplasser og vår maritime kompetanse, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Frem til 2015 var skips- registeret preget av nedgang. I 2014 var det 522 skip i norsk internasjonalt skipsregister.
I maritim strategi la regjeringen frem flere tiltak for å snu den negative utviklingen. Regjeringen har blant annet myket opp fartsområde- begrensninger for NIS-skip, og styrket tilskuddsordningen for
*Salg av nye og brukte fiskeforedlingsmaskiner. *Utvikling og produksjon egne maskiner. *Oppgradering av brukte maskiner for fiskeindustrien.
*Levere reservedeler, kniver og verktøy til maskinene. *Yte service og igangkjøring av leverte maskiner.
6055 Godøya Tlf: 70 18 89 70 www.breivik-as.no
Skipet MV Sula ble flagget hjem i 2017.
Foto: Berge Rederi