Page 17 - Næringsliv i Møre og Romsdal

Hvordan opplevde du 22.juli 2011 og året som fulgte?
Dette ble et helt spesielt år. Jeg var på ferie i Sverige. Dagen startet kvart over fem om morgenen da min svigerinne ringte og fortalte at min svigerfar var blitt alvorlig syk. Min mann dro da inn til Oslo, og vi skulle komme etter når vi så hvordan det utviklet seg. Noen timer senere gikk bomben av i Oslo. Lite visste vi akkurat da om hva dette var begynnelsen på...
Folk ble kalt inn på jobb, og tilbake fra ferie. Det var en kraftsamling med mer enn en fordobling av mannskapet som etter hvert skulle utgjøre Terroravsnittet under min administrative ledelse. Samtidig var hovedstaden urolig. Vi får seks drap denne høsten, vi får drapsforsøk og serieovergripere. Jeg har ingen etterforskere ledig til å ta sakene. Det ville vært utfordrende nok i en normal- situasjon, og det er sånn at det er i de 72 første timene vi kan legge hele grunnlaget for oppklaring. Vi kunne altså ikke legge nye saker til side og for å gripe tak i dem senere. Sammen med mine mellom- og førstelinjeledere måtte vi finne ressurser til alt som måtte gjøres.
Hverdagen ble lite forutsigbar. Mange på Terroravsnittet hadde ikke hatt sommerferie i det hele tatt, og vi måtte prioritere ferieavvikling utover høsten i en tid som krevde alt annet enn ferie. En uke etter terroren ble vår eldste sønn syk. Det var ikke livstruende, men med et sykdomsforløp over halvannet år inn og ut av sykehus og som medførte alvorlige bekymringer. Svigerfar dør 11.august. Min yngste sønn, som da var tolv, ble akuttinnlagt på Ullevaal sykehus i høstferien, og fikk en livsvarig diagnose. Jeg var redd, og alt dette medførte at jeg aldri var på rett sted. Jeg burde hele tiden vært der jeg ikke var. Det var et fryktelig jag. Vi begynte å bites litt mer på jobb, for alle var slitne. Mediene var kritiske til politiets innsats da vårt lille land ble rammet av terror. Gjørv- kommisjonen konkluderte blant annet med at politiet har en jobb å gjøre på ledelse og kultur. Dette til tross: Det var et enormt sprik mellom det den enkelte bidro med og det systemet ikke klarte å gjøre. Det var da vel ikke en eneste en av oss som dro inn på jobben 22.juli og tenkte; i dag
tar jeg det litt rolig. Krysspresset jeg opplevde at jeg stod i var beinhardt. Hva slags leder er jeg nå? Hva slags mor er jeg nå? Hvordan har jeg det? Greier jeg å bidra nå? Nå måtte jeg hente frem det jeg hadde jobbet med i tidligere år. Skulle jeg være en ressurs, måtte jeg være hel ved. På jobb og hjemme. Hvorfor valgte jeg denne jobben? Det er fordi jeg brenner for politiet, fordi jeg elsker å være leder, fordi jeg vil at Oslo skal være en trygg by. Jeg visste dette, og det bar meg videre. Konklusjon: Skulle jeg lede andre, måtte jeg stå oppreist selv.
Men du ble selv syk..
1.november i 2012 gikk jeg i bakken. Svimmelhet slo meg rett ut. Legene sa jeg hadde krystallsyke. Jeg tror jeg var fullstendig utbrent. Det fantes ikke kraft igjen i kroppen. Mitt symptom var at jeg ble veldig svimmel.
Jeg fikk god hjelp, både i Norge og etter hvert hos en ekspert på Karolinska Institutet i Stockholm, som fortalte meg at det ikke var fysiske funn som kunne forklare svimmel- heten. Det er en spesiell beskjed å få når man sitter der og rommet snurrer, og jeg nesten ikke hadde orket å snu på hodet på 8-10 måneder. Enten var han idiot, eller så måtte jeg velge å se på beskjeden jeg nettopp hadde fått som en god nyhet. Jeg har alltid ment at jeg ikke vil være et resultat av tilfeldigheter, jeg vil være et resultat av mine valg. Nå hadde jeg mulighet til å teste ut om jeg mente det jeg sa. Jeg søkte på et kurs i Lightning Process hos Live Landmark. Der lærte jeg om hjernen og hvordan vi kan lage nye positive nevrologiske nervebaner og avlære oss negative tankemønstre. Hjerneforskning er viktig! Jeg ble vesentlig bedre, men det tok selvfølgelig tid.
Etter hvert erkjente jeg at når det ikke feiler meg noe, må jeg i jobb igjen. Jeg tok opp jobb- PCen, full av optimisme, men gikk ned for telling med kraftige symptomer. I mange timer følte jeg at jeg hadde rykket tilbake til start. Da ble jeg motløs. Etter hvert forsøkte jeg igjen. Denne gang åpnet jeg den private PCen og gikk inn på sidene til Jan Spurkeland, mannen som ønsket meg inn i sitt nettverk som foredragsholder på betydningen av ledelse gjennom relasjoner. Blodet
bruste og jeg holdt meg på beina. Forundret gikk jeg ut i hagen. Der lå katten min og spanet på en linerle. Jeg tenkte at den fuglen er ferdig, for min katt er smart. Men fuglen klarte seg den, og fløy seirende opp i toppen av et tre. Mot en knallblå himmel sang den. Det ble mitt gjennombrudds- øyeblikk: Det er det dette handler om! Tenkte jeg. Jeg som alltid har visst at jeg må ha trygghet. Fast jobb, mulighet til å være hjemme om barna ble syke, og så videre. Det hadde jeg alltid levd etter. Med blikket festet på linerlen forstod jeg at noe svært viktig var endret: Det jeg trenger nå er frihet! Jeg gikk rett inn og skrev en permisjonssøknad som jeg leverte til min overordnede dagen etter. Takket være en linerle.
Du er blitt kåret til Årets navn og Årets Osloborger. Hvordan ser du på sånne utmerkelser?
Det er veldig hyggelig. Jeg ble også kåret til Årets tredje modigste av Tara. I tillegg ble jeg nominert til Årets tøffeste dame over førti av Alt for damene. Det er morsomt, for jeg har tross alt gått all in med det jeg brenner for. Jeg har sloss for det jeg tror på, og sagt ting i media ingen har sagt før, som jeg også har fått kjeft for. Det er ikke avgjørende med slike priser, men jeg håper jeg aldri blir for gammel til å sette pris på å få ros.
Dine foredrag er etterspurt, og tilbakemeldingene er svært gode. Du har foredrag for både studenter og næringsliv. Og du reiser i hele landet?
Ja, jeg reiser mye, og jeg kommer mer enn gjerne tilbake til Møre og Romsdal for å holde foredrag om noen skulle ønske det. Jeg har vært både hos Fiskarstrand Verft og på Start kvinnekonferanse hos studentene ved NTNU i Ålesund. Det er virkelig hyggelig å treffe folk, og de positive tilbakemeldingene gjør at jeg trives med å dele mine erfaringer.
Det er noe i det ordtaket som sier at når en dør lukkes åpnes det en ny. Det har jeg virkelig fått erfare. Jeg hadde få år tilbake aldri trodd hverdagen min skulle se ut som det gjør i dag. Men et mentalt basehopp har vist seg både spennende og lærerikt. Og er jeg riktig heldig holder det meg ung. Lenge.
17
- din partner i regnskap
Tlf: 71 51 76 60 post@arl.no www.arl.no Bruhagen, 6530 Averøy
Alt i stål og utrustning i båt, bygg og anlegg
- Mekanisk verksted - Eikneset, 6391 Tresfjorden
Tlf: 992 83 830 Fax: 711 89 609
pal.bjermeland@brastadgroup.com brskip@online.no office@brastadgroup.com www.brastadgroup.com
Forsikring for privat, næring, landbruk i Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda og Hornindal.
Storgata 8, 6200 Stranda. Tlf 70 26 92 50
Ring: 48 95 61 85 www.brisk.no
Tolke- og Translatørtjeneste
Vi leverer tolker på de fleste språk og oversetter alle typer dokumenter for næringsliv og offentlig forvaltning.
Noricom Nord AS avdeling Ålesund
Tlf: 75 54 22 16 (Døgnåpent) www.noricom.no aalesund@noricom.no
Aukra - Molde - Ålesund www.cramo.no
Å leie gir frihet
Molde: 476 22 900 Ålesund: 476 22 800 Aukra: 71 17 23 80