Page 13 - Næringsliv i Møre og Romsdal

13
Sjef HV-11 oberstløytnant
Per Olav Vaagland om hybridkrig:
Motgiften er
et sterkt
totalforsvar
Ved en tenkt hybridkrig i Norge, rundt det politiske senteret eller det energiproduserende næringslivet på kysten, kan Heimevernet fort bli førstelinjetjenesten. I TV2-serien «Okkupert» vises eksempler på hybrid krigføring. Dette er basert på ren fiksjon, men belyser likevel et interessant tema.
Vi ba sjef for HV-11, oberstløytnant Per Olav Vaagland si litt om hybrid krigføring.
Serien «Okkupert» peker på viktigheten av å være forberedt på situasjoner som i utgangspunktet ikke skal skje. Selv om serien er bygget rundt fiksjon, har den noen sider ved seg som er sikkerhetsmessig interessant. Er faren for en hybridkrig i Norge reell? Vi blir i «Okkupert» minnet om at Norge er helt avhengig av en internasjonal rettsorden. I serien har den brutt sammen, og Norge er blitt en kasteball mellom de store. En hybridkrig kan slå til rundt maktsenteret i Oslo, eller ved energi- produksjonen på kysten. I forhold til en hybridkrig som dette, er det ikke Forsvarets soldater i Nord - Norge som blir førstelinjeforsvaret. Det vil det være Heimevernet i sør som vil bli.
Hva definerer en hybridkrig, og hvordan kan dette ramme et land som vårt? Hybridkrig kan defineres som godt koordinert bruk av både sivile og militære strategiske virkemidler, og hvor også det landet som angripes rammes både innen militære og/eller sivile mål, da kan også Norge være et egnet mål for hybridkrig. En hybridkrig mot Norge kan søke å angripe sårbarheter i vår økonomi og våre militære styrker gjennom styrker og effekter med såpass
lav profil, for eksempel spesialstyrker eller cyber- angrep, at Norge vil ha problemer med å bevise at en fremmed stat står bak. Dette parallelt med at diplomati og media påvirker et inter- nasjonalt publikum til å unnlate å gi Norge den støtten vi er avhengige av. Samtidig kan økt handel, et tiltak vi gjerne anser som avspenningstiltak, føre til at sterke krefter innen næringslivet søker å påvirke norske politiske myndigheter til ettergivenhet i situasjoner hvor våre myndigheter ikke klarer å verifisere at en fremmed stat opererer på vårt territorium. Norge kan også bli truet gjennomenstyrkeoppbygging på den andre siden av grensen.
Hvordan beskytter vi oss mot dette?
Mye av svaret for Norge ligger i å øke evnen til å planlegge og gjennomføre operasjoner innen rammen av total- forsvaret. Videre har Norge muligheter for avskrekking mot konvensjonell styrke- oppbygging gjennom vårt NATO-medlemskap.
Et hybridangrep med begrensede mål, hvor Norge får problemer med å bevise at en fremmed stat står bak, kan derfor være et scenario som landet bør være forberedt på å møte. Det er verdt å merke seg at mens landet må være
forberedt på å møte hybride trusler over hele landet, må det også ha kapasitet til å kunne møte en invasjonstrussel med regulære styrker. Saken er at vi må se militærmakten i en helhet. Et sterkt totalforsvar er motgift til en hybridkrig.
Og Heimevernet vil ha en vesentlig rolle ved en krigføring som dette? Heimevernet er den delen av vårt militære forsvar som har lokalt territorielt ansvar, og størst kompetanse innen sivilmilitært samarbeid. Til Adresseavisen understreket forsvarssjefen 17. april at HVs 45 000 soldater har en svært viktig rolle med å skape en terskel dersom en fiende velger å bruke militær makt mot Norge:
«En av utfordringene i Ukraina var nettopp at staten ikke hadde denne typen ordninger. Der fantes det ikke det statlige maktapparatet til stede på bakken. Vi har et system der vi har brukt enkle midler til å skape styrkene som trengs rundt omkring i landet.» Heimevernet har forut- setninger for å kunne lokal- isere, isolere og nedkjempe mindre fiendtlige styrker, men mangler forutsetninger for å møte andre former for angrep, som cyberangrep og informasjonsoperasjoner. Cyberforsvaret er derfor, i
tillegg til Heimevernet, meget relevant i forhold til hybride trusler.
En hybridtrussel mot Norge kan være rettet mot energi, hvorav anslag mot elektrisk kraft i stor grad vil ramme samfunnssikkerheten og delvis også statssikkerheten. Innen olje og gass er Norge en internasjonal aktør som også spiller en rolle som er relevant innen europeisk sikkerhets- politikk. Alternativt kan krigen starte midt i hovedstaden, hvor man kan så frykt blant befolkningen eller direkte ramme vår nasjonale ledelse. Olje, gass og elektrisk kraft er utsatte mål under et hybrid- angrep. I stedet for å registrere angrepets inn- ledende fase gjennom en grensekryssing, vil norske myndigheter kunne oppdage angrepet når vitale samfunns- installasjoner slås ut, gjerne i Sør-Norge.
Forsvarets kapasitet til å møte en hybridtrussel må være landsdekkende, noe som innebærer behov for et landsdekkende heimevern og cyberforsvar. I tillegg må landet ha tilstrekkelig kamp- kraft innen hær, sjøforsvar og luftforsvar i forhold til å kunne møte en konvensjonell styrke- oppbygging langs våre grenser.
Det må i så tilfelle også være en god trygghet for lokal-
befolkningen å vite at vi har et sterkt Heimevern med inngående lokalkunnskap og rask responstid? Heimevernet er, med sin desentraliserte struktur, kjennskap til hjemtraktene og lokale territoriale ansvar, meget velegnet til å møte en hybridkrigstrussel.
Med innsatsstyrken som spydspiss, og et stort antall gode HV-soldater er vi i nærheten om noe skulle skje. Samtidig vil det fortsatt være behov for stor kampkraft i våre forsvarsgrener og NATO- medlemskap for å avskrekke mot et konvensjonelt angrep.
Gjenspeiler Forsvarssjefens fagmilitære råd etter din mening behovet for et totalforsvar?
Det er det ikke min jobb å mene noe om, det får andre vurdere. Jeg forholder meg til det mine overordnede bestemmer, og gjør jobben jeg er satt til å utføre.
Janne Nakken
HV-sjef oberstløytnant Per Olav Vaagland.