Page 8 - Næringsliv i Møre og Romsdal

8
Rundens spørsmål til Mørebenken:
Arbeidet med kommunereformen er godt i gang. Hvordan stiller du deg til denne reformen?
eventuelle vedtak. Dette er store og viktige spørsmål og tidspress gir ikke et godt grunnlag for best mulig løsninger.
3) Regjeringen strammet til i kommunenes økonomi i starten av en reformperiode hvor de kommunale skatteinntektene ble flere milliarder lavere enn forventet. Og de kompenserte ikke for det.
4) Regjeringen har varslet at den vil gjøre endringer i fordelingen av midlene kommunene i mellom. De fattige kommunene skal få mindre, de rikeste skal få mer. En omvendt Robin Hood- politikk, som nok ikke gjør lysten på endringer større. To fattige kommuner med utsikt til å bli enda fattigere sammen, slår seg neppe i hop.
5) Oppgavene Jan Tore Sanner har lagt inn i dette sa han var den største overføringen av oppgaver til kommunene noensinne, men ble nesten latterliggjort og ikke av et slikt omgang som presser fram noen sammenslåing.
Pål Farstad, V:
Det kan vel diskuteres hvor godt kommunereformen er kommet i gang. Uansett; Venstre vil ha en kommune- og regionreform basert på at vi ser mer framover enn bakover i tid. Vi mener det er fornuftig å bygge kommuner basert på naturlige bo-, arbeids- og serviceområder. Dagens kommunegrenser, som for de fleste kommuners vedkommende er 50 år gamle, avspeiler ikke dette. Ny kommunestruktur bør ta opp i seg slike endringer av hvordan vi beveger oss både mht arbeid og fritid. Det betyr at vi må våge å slippe opp dagens kommunestruktur og bygge nye enheter basert på dagens og ikke minst framtidens behov. I et næringslivs- perspektiv mener vi f.eks. at større kommuner vil ha bedre muligheter innen areal- planlegging ved at større områder kan ses under ett i
Arbeiderpartiets landsmøte denne våren slo fast at vi ikke støtter regjeringens bruk av tvang, og derfor ikke støtter reformen slik den er lagt fram. Men, vi er positive til endringer i kommunestrukturen, positive til økonomiske gulrøtter for de som slår seg sammen og støtter at kommunene snakker med nabokommunene om de kan få til mer sammen. Men; Arbeiderpartiet ville gjennom- ført dette på en annen måte enn regjeringen. Vist mer lederskap. Vist kommunene større tillitt. Styrket kommun- enes økonomi. Gitt kommuner som trenger det noe mer tid. Regjeringen kunne valgt å lytte til innvendingene fra Arbeider- partiet. Vårt parti har 206 ordførere og mange folke- valgte over hele landet som kjenner sine lokalsamfunn svært godt. Når deres innvendinger kommer fram og målbæres av våre folk på Stortinget, burde regjeringen valgt å lytte og endre kurs. Det har de ikke gjort. Nå skylder de på Arbeiderpartiet. Forstå det den som kan.
planarbeidet. Større kommuner vil også redusere behovet for det utall av interkommunale selskap vi ser i dag. Det vil alltid være behov for interkommunale selskap fordi det også med større kommuner vil være kommune- grenser det er naturlig og nødvendig å samarbeide over. Men med dagens enorme omfang av interkommunalt samarbeid, er det i overkant mange beslutninger som kommunerepresentantene er nødt til å overlate til disse selskapene.
Samtidig som jeg sier dette vil det selvsagt være kommuner som p.g.a. beliggenhet og geografisk omfang ikke har noen kommuner det er naturlig å slå seg sammen med. Jeg tenker på noen øykommuner og kommuner som er så store i areal at reisetid innad i kommunen og til kommune- senteret er utfordrende nok som det er i dag.
Hovedsaken er at det er gode prosesser i de enkelte kommuner. At folk gis mulighet til aktiv deltakelse i kommunespørsmålet. For meg ser det ut for at dette i stor grad skjer. Hovedutfordringen er å våge å tenke mer framtid enn fortid.
Fredric Bjørdal og Else-May Botten, Ap:
Det er avgjørende for et godt resultat at de som initierer reformen, både viser lederskap overfor kommunene og tillit til kommunene. På disse viktige punktene har dessverre stortingsflertallet bestående av regjeringspartiene Høyre og Frp samt deres støttepartier KrF og Venstre, trådd feil flere ganger.
1) Regjeringen mente at kommuner som gikk inn i en sammenslåingsprosess, skulle settes under økonomisk administrasjon. Fylkesmannen, ikke lokale folkevalgte, skulle bestemme om det skulle bygges skoler eller sykehjem i den enkelte kommune. Et udemokratisk forslag som viste manglendetillitttilkommunene.
2) Regjeringen la opp til en stram tidsplan for gjennom- føring av lokale prosesser og
Den siste tiden har det vært stor diskusjon om regjeringens kommunereform. Beskyld- ningene har haglet, og særlig Arbeiderpartiet har blitt regjeringens og støttepartiene Krf og Venstres skyteskive. Det er det ingen grunn til. Regjeringen og deres støtte- partier har selv ansvaret for at entusiasmen rundt reformen er dalende.
Arbeiderpartiet er positive til endringer i kommunestruktur. Arbeiderpartiet er også sterkt opptatt av næringsutvikling og attraktive bo- og arbeids- områder. Vi må se på om kommunegrensene er til hinder for en fornuftig bruk av areal til nye boliger og ny nærings- virksomhet og om kommunene kan bli mer slagkraftig sammen, enn hver for seg?
MOLDE - VESTNES - RAUMA www.romsdalbygg.no