Page 9 - Næringsliv i Møre og Romsdal

9
Harald Tom Nesvik og Oskar Grimstad, Frp:
mer krav til fagkompetanse for å løse disse komplekse oppgave, har det skjedd lite innenforkommunestrukturen. Idagharover75%av kommunene lavere innbygger- tall enn 10.000, mens over 75 % av innbyggerne bor i kommuner med mer enn 10.000 innbyggere. FrP anser dagens kommuner for små og sårbare med hensyn til både økonomi og kompetanse. I dag er det vanskelig å rekruttere fagfolk med mindre du også kan tilby dem et fagmiljø. Kommuner med 1.000 innbyggere klarer ikke tilby de samme tjenester og samme fagmiljø som en kommune på størrelse med Ålesund med over 46.000 innbyggere.
FrP er opptatt av det lokale folkestyret og er av den formening at vedtak bør fattes
overfor i fremtiden, mener jeg at kommunereformen vil være avgjørende for å sette kommunene bedre i stand til å gi trygge og gode tjenester. Gjennom større kommuner kan vi få bredere og mer solide fagmiljøer, dele kompetanse, jobbe i team og med det, skape større bredde i tilbudet og utnytte ressursene bedre. Stortinget har nylig behandlet Primerhelsemeldingen «Nærhet og helhet» Dette er
Rigmor Andersen Eide, Krf:
Flere kommuner kan ha nytte av å slå seg sammen, og KrF har både i programmet vårt og i samarbeidsavtalen med regjeringspartiene gått inn for
og oppgaver løses så nærme innbyggerne som mulig. FrP ønsker primært å legge ned fylkeskommunen og fordele dens oppgaver mellom stat og kommune. FrP ønsker å gi kommunene flere oppgaver, men det forutsetter at de blir mer robuste med hensyn til både økonomi og fagmiljø. Kommunene har forsøkt å løse dette gjennom ulike typer samarbeid; vertskommune, interkommunalt samarbeid ellergjennominterkommunale selskap.
Disse samarbeidene har en tendens å leve sitt eget liv med mindre de folkevalgte har en eierstyring med dem. I det lange løp er det nok kun større kommuner som er løsningen. FrP vil i hovedsak at kommunesammenslåinger skal være frivillige og har derfor lagt opp til gunstige
en melding som setter pasientenes behov i sentrum for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenesten nettopp i kommunene. Den er omfattende og skal følge opp samhandlingsreformen på flere felt i kommunehelsetjenesten. Her vil krav til kompetanse stå i fokus
Derfor er primærhelse- meldingen og stortings- meldingen om kommune-
at det skal gjennomføres en kommunereform. Den blir aller best om den vokser fram gjennom gode lokale prosesser, og det er også grunntonen i hele reformen. Vi må se med langt perspektiv på dette og lage løsninger som står seg 50-60 år fremover i alle fall. KrF har fått gjennomslag for at det skal sees på regionnivået samtidig. Det er nødvendig å se dette i sammenheng ettersom mer demokratisk styring er et av hovedmålene med reformen. Staten må være villig til å gi fra seg makt både til regionene og til kommunene.
økonomiske incentiver gjennom engangstilskudd, reformstøtte samt at kommunene beholder sine respektive rammetilskudd i 15 år slik at kommunene beholder stordriftsfordelene før en nedtrapping de neste 5 år. Parallelt med dette legges det opp til en endring av kommunenes inntekts- skattesystem. FrPs mål med en kommunereform er en mer rasjonell drift av kommunen og økt fokus på å tilby inn- byggerne et tjenestetilbud av høy kvalitet til de som har be.
For FrP er det viktig at du får det tjenestetilbudet du trenger når du har behov for det uavhengig av hvor du bor i landet, hva kommunen heter eller om tjenesten tilbys deg av det offentlige eller av private.
reformen, to meldinger som i realiteten er siamesiske tvillinger. De henger tett sammen, og det vil ikke være mulig å slutte seg til det målbildet som ligger i primærhelsemeldingen, uten at en samtidig støtter opp om behovet for å gjøre en endring i kommunestrukturen.
Sånn sett, kan vi like gjerne kalle kommunereformen for fremtidens «Velferdsreform».
Noen steder i Norge er geografien slik at det er lite hensiktsmessig å lage ny kommune sammen med naboer. Også etter reformen vil det finnes små kommuner i Norge, og de må også sikres mulighet til å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud.
Ikke besvart:
Jenny Klinge, Sp
Siden formannskapslovene i 1837 har kommunenes oppgaver blitt flere og mer komplekse.
Rundt 1960 foretok Schei- komiteen en gjennomgang av kommune-Norge. I perioden 1958-67 ble antall kommuner redusert fra 744 til 454, det vil si at mer enn hver tredje kommune ble helt eller delvis
innlemmet i øvrige kommuner. Selv om sammenslåingene på 60-tallet var upopulære, var de høyst nødvendige, selv om en og annen kommune nok kunne vært spart. Landet fikk en langt mer oversiktlig og velfungerende kommune- struktur. Selv om vi har hatt en utvikling i antall oppgaver kommunene er pålagt samt
Norge har forandret seg betydelig siden kommune- kartet ble tegnet på 1960 – tallet. Vi har hatt en stor befolkningsvekst og bosettingsmønsteret er i stadig endring. Flere velger å flytte inn mot tettsteder, og vi blir stadig mer urbane. Vi blir også stadig flere eldre som lever lengre. Det er bra!
Samhandlingsreformen står som et av flere eksempler på at nye oppgaver innen helse og omsorg overføres til kommunene. Reformen fordrer at kommunene skal kunne ta seg av stadig flere eldre med sammensatte og
komplekse sykdommer og lidelser, og at den enkelte skal få mest mulig behandling i sitt nærmiljø. Kommunene har også et større ansvar for å forebygge bedre. Med opptrappingsplan for habilitering- og rehabilitering, vil de få et langt større ansvar også på de to områdene. For å forebygge bedre inn mot barn og unge, styrker regjeringen helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Vi styrker rus- og psykisk helsearbeid, og lovfester bl.a. psykologer og ergoterapeuter i kommunen.
Med alle de nye og krevende utfordringene kommunene står
Elisabeth Nørve og Helge Orten, H: