Page 6 - Næringsliv i Møre og Romsdal

6
Generalløytnant (p) Robert Mood:
Våre
fiender
har full
oversikt
Allerede i 1977 startet Robert Moods militære løpebane. Med sitt virke i Forsvaret gjennom førti år, fordelt mellom oppdrag i inn – og utland er det få, om noen i det hele tatt, som kjenner Forsvaret bedre.
Når en mann av dette kaliberet i klar tekst påpeker at vi har en landmakt som ikke kan holde stand til hjelpen kommer, og at Heimevernet er av de mest fremtidsrettede elementene vi har i Forsvaret i dag, bør regjering og Storting lytte.
Nr 4 - 2017
Du kan se tilbake på en imponerende karriere i Forsvaret, fra 1977 – til du gikk av med pensjon i fjor høst. Få kjenner Forsvaret bedre?
Det som kanskje skiller meg fra mine kolleger i denne perioden, er at jeg har en lik fordeling ute og hjemme. Jeg har syv år fra Brigaden i Nord- Norge, ti år på den hjemlige frontlinjen i forbindelse med den kalde krigen, jeg har ni kontingenter i utenlands- tjeneste, samt toppstillinger ute og hjemme.
Er det mulig å velge ut noe som den viktigste oppgaven du har utført? FN-oppdraget i Syria var spesielt, av flere grunner.
Det var svært viktig å forsøke å få dette over på et politisk spor. Det var svært dramatisk, og etter en rask etablering måtte jeg fryse operasjonene da volden eskalerte til et nivå som gjorde det særdeles vanskelig å utføre oppgavene. Å bli utnevnt til øverste sjef for den norske Hæren var også spesielt. Det var mens vi var i Afghanistan, så jeg hadde
Generalløytnant Robert Mood kan se tilbake på 40 interresante år i Forsvaret.
mange turer ut for å følge opp gjengen der ute.
Av det som har vært mest moro, var å være kompanisjef i Nord-Norge. Også å være toppsjefiTelemarkbataljonvar veldig givende. Da er du «hands on» på alt som skjer. Det skiller seg fra topp- stillingene, om det er i FN eller Brussel, da jobber man mer med å lede andre.
Vi gjør viktige bidrag ute, men er vi gode nok til å forsvare oss på norsk jord? Nei. Det er hevet over enhver tvil at vi ikke er det. Sammen med mange små og mellom- store NATO-land har vi forsømt både Forsvaret vårt og sikkerheten. Forsvar, og samfunnssikkerhet og bered- skap er to sider av samme sak. Vi er for dårlig stilt både i møte med klassiske og utradisjonelle trusler, og dette er det veldig liten uenighet om.
Hvis det er stor enighet om dette, hvorfor har man da foreslått å legge ned et velfungerende HV-11, og hvorfor må HV-soldater
landet over levere inn våpen og utstyr?
Her må vi ta en liten omvei... Et aspekt er at Norge har forsømt både Forsvar og muligheten til å motta hjelp. Ikke bare har vi svekket evnen til å holde ut på egenhånd til hjelpen kommer, men vi har også svekket muligheten til å kunne motta hjelpen. Skal vi gi et svar til at så skjer, så handler det om at det er bred politisk enighet om å ikke bruke så mye penger på Forsvaret som vi har behov for. Det gjør at en langtidsplan er lagt frem med en veldig stram ramme. Da er det ikke plass til de enhetene vi har i dag, og det tvinger frem nedleggelser og stordrift. Årsaken til dette er at vi har et budsjettdrevet Forsvar. Vi må til enhver tid tilpasse Forsvarets størrelse etter de pengene politikerne finner det for godt å bevilge. Da ryker både sjøheimevern og andre avdelinger.
Vi behøver alle de HV- distriktene vi har, men når man stadig peker på HV-11 må jeg bare spørre.. Vi har
et HV-distrikt det tar 10 timer å kjøre gjennom. Ett HV-distrikt, og en innsats- styrke. Til sammenligning har Oslo-området, i en radius på halvannen time, fire HV-distrikt og fem I-styrker. Er det ikke da unaturlig å ville lage et militært tomrom i Midt- Norge?
Dette er fordi våre politikere hverken har forståelse for den verdiskapingen som skjer på kysten, eller for sårbarheten i vårt samfunnssystem. Det som ligger i det, er at man kan gå rundt våre styrker, og ramme sårbare objekter her. Da hjelper det ikke, i det hele tatt, at man har helikoptre på Rygge eller HV-distrikter på det sentrale Østlandet.
Her kan man enkelt ramme viktig infrastruktur, iland- føringsanlegg med mer.
Nå mister HV-11 887 soldater. Kan det kalles en effektivisering, eller svekkes beredskapen betraktelig? Dette området har allerede for få soldater. Vi behøver både deviharidag,ogmerenndet
Utdrag fra Moods karriere:
Robert Mood tok Befalsskolen for infanteriet. Han var i Brigade Nord med stillinger som lagfører, troppssjef og kompanisjef. Han gikk Krigsskolen og Hærens stabsskole. Han gikk to år ved Amerikansk Marinekorps Høyskoler, hvor han utmerket seg som beste elev.
Mood har vært sjef for Telemarkbataljonen, sjef for Planavdelingen i Forsvarets Overkommando, sjef for Hærens kampvåpen, sjef for Hærens transformasjons – og doktrinekommando, og generalinspektør for Hæren. Mood ble i 2009 utnevnt av FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, til sjef for United Nations Truce Supervision Organization.
I 2012 fikk Mood i oppdrag å bistå Kofi Annan i hans arbeid. Mood ble da FN og Den arabiske ligas spesialutsending til Syria i forbindelse med konflikten der. I 2014 ble Mood i Statsråd utnevnt til generalløytnant og sjef for Den norske militærmisjon i Brussel.