Page 7 - Næringsliv i Møre og Romsdal

Nr 4 - 2017
vi har. Det er helt åpenbart at både Heimevern og Sjø- heimevern burde bestå, og styrkes. Man har ikke tatt innover seg de endringene som er skjedd etter 2014. De som mener at Forsvaret kan sidestilles med alle andre gode formål, og at det er rop om penger debatten handler om, tar feil. Dette handler tvert imot om at situasjonen rundt oss er farlig, og vi ser at det skjer ting som kan berøre Norge direkte. Skjer det noe, har vi kort varslingstid. Se på Krim og Ukraina. Det en form for krigføring med politisk press, med militære virkemidler, og utradisjonelle virkemidler, hvor man rammer der du er svakest i samfunnssikkerheten. Dette for å skape forvirring. For å dra oppmerksomheten i en retning, og for å gjøre det vanskelig å ta beslutninger. Den strategiske avgjørelsen faller i realiteten tidlig. Her har man sett en krigføring helt uten spilleregler, de svake søm- mene mellom politi og de lokale aktørene på samfunns- sikkerhet rammes først.
For vår del vil det være at det står soldater i Nord-Norge og ser østover, og venter på at det skal skje noe. De ser ingen ting, for det skjer her først. Det er det nye i situasjonen. Hvis jeg var strateg og ville ramme Norge, ville jeg tenkt hvordan jeg skulle sette politikerne i Oslo under press, og få dem til å se i en annen retning. Da hadde jeg selvfølgelig heller angrepet Midt-Norge, og andre svake punkter først med utradisjonelle virkemidler. Dette betyr at Heimevernet derfor er en av de mest fremtidsrettede elementene vi har i Forsvaret i dag.
Dette sier jeg ikke som nostalgisk forkjemper for Heimevernet anno 2000. Det handler om å ta innover seg realitetene om at vi lever i en verden med et annet trussel- bilde og en moderne form for krigføring, som aktualiserer områdene her. Og da har vi ikke engang nevnt ulykker og katastrofer.
Da kan vi føre en logisk, rett linje ned til at dagens HV-11 og de andre beredskaps- institusjonene på kysten er uhyre viktige i et fremtids- senario. Dette tok man ikke med i den langtidsplanen som ble startet utarbeidet våren 2014. Rammene ble lagt allerede da, på hvor mye man skulle bruke på de forskjellige oppgavene. Heimevernet ble da ikke prioritert, og Setnes- moen leir og HV-11 ble
7
foreslått nedlagt. Men vi har siden den gang fått demon- strert tydelig hvor viktig lokal forståelse og tilstedeværelse igjen er. Da er det bortimot uforståelig at vi ikke skal ta oss råd til å ha et fremtidsrettet Heimevern og Sjøheimevern, som er ører og øyne på kysten vår. Mye forsvar og sikkerhet til lav kostnad. Vi har for eksempel ilandføringsanlegg og andre viktige installasjoner som mangler god nok sikring. Det er uforsvarlig, hverken mer eller mindre. At man skylder på at dette faller mellom to stoler, nytter ikke. Det er rett og slett uansvarlig.
Regjeringssjefen sier at få soldater må gå, og at det meste er papirsoldater. Dette er i skarp kontrast til Heimevernets egne tall.
At vår egen statsminister ikke har de faktiske tallene når våre fiender har full oversikt, er kanskje uro- vekkende?
Dette er uansett en skinn- debatt, hvor man velger å diskutere teoretiske størrelser og ord på papir i stedet for sårbarheter og sikring av infrastruktur. Det er bare å dra ut i distriktene, så ser man hvem som blir rammet. Det er også høyst relevant å påpeke at mange sier vi ikke kan snakke høyt om svakhetene i Forsvaret, for da løper vi fienders ærend. Dette er bare et vikarierende argument, for å bortforklare ubehagelige spørsmål. Enhver fiende av kongeriket Norge, med etterretningskapasitet, har full oversikt, og vet mer om vår samfunnssikkerhet enn de aller fleste stortingspolitikere.
Hva med avskrekking? Hvilke signaler sender vi våre fiender når vi avkler mange tusen soldater? Avskrekking er for enhver stat viktig i forhold til sine fiender. Vet fienden at de lider store tap om de angriper et land, vegrer de seg. Det er jo det ideelle mål; sterk nok til å vinne uten kamp. Også overfor våre allierte bør vi vise at vi er villig til å forsvare oss selv.
Er HV-soldaten god nok?
Kvaliteten på avdelingen ute i distriktet er fremtidsrettet, og noe helt annet enn for noen år tilbake. Vi har deltatt i krevende operasjoner i utlandet; Bosnia, Balkan, Kosovo, Libya, Irak og Somalia, for å nevne noe. Det er mange av disse veteranene vi nå finner i Heimevernet.
Soldater i HV som har mange svært gode kvaliteter.
Responstiden fra NATO er ikke tilfredsstillende. Samtidig har vi bygd ned evnen til å ta imot for- sterkninger. Hvor uro- vekkende er det?
Det er alvorlig. Det tar for lang tid for å få beslutninger i NATO, og den totale respons- tiden er for lang. Med unntak av fly, som slett ikke kan bombe en okkupert installa- sjon, trenger vi også lang tid på å kunne ta imot hjelpen. Skulle vi komme i en situasjon der vi trenger forsterkninger, snakker vi ikke om størrelser vi er vant med å håndtere, som en øvelse med 10.000 mann. Vi snakker 100.000 pluss. Dette er som å flytte fire byer på størrelse med Molde. Soldatene skal ha mat, de skal ha sanitærforhold, de skal ha med tusenvis tunge kjøretøy og utstyr, med mer. Vi har bygd ned havnene, fly- stasjonene og leirene. Det er ikke realistisk å tro at vi kan organisere og ta imot for- sterkninger på noe mindre enn to til tre måneder. Det tidsaspektet vil fienden utnytte, og de vil gå etter de svake sømmene. Igjen kommer vi tilbake til viktigheten av Heimevernet med lokal- kunnskap. De viktigste aktørene i en sånn press- situasjon, som vil kunne oppdage det før det skjer, og gjøre noe med det, er de som er på plass der. Det viser hvor viktig Heimevernet er blitt. Det er annerledes i dag enn bare for noen få år siden.
Heimevernet gir mye forsvar for pengene. I Forsvars- sammenheng snakker vi småsummer. Er det mulig å heller kutte i utgifter som ikke svekker den operative evnen?
Forsvaret består av hele fem etater. Forsvarsdepartement, som har hatt en stor økning i ansatte de siste ti årene, likeså Forsvarets forskningsinstitutt. Så har vi Forsvarets bygnings- tjeneste, Materielltjenesten, og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Ved å foreta en liten effektivi- sering, som burde vært gjort, i toppen av Forsvaret, hadde vi hatt de pengene vi behøver for å styrke Heimevernet.
Det hadde vært en god investering. Det som skjer i alle sektorer i det offentlige er at det er de som sitter på toppen som skal foreta effektivisering og innsparing. Da ryker stillingene på gulvet. Hvis vi
snur på fjøla og stiller oss spørsmålet: Hvor mange operative enheter har vi behov for. På kysten, i byene, i Nord- Norge osv. Da kunne man si at de operative avdelingene skal bemannes fullt ut. De skal ha ammunisjon, øvelser og alt de trenger. Så tar vi inn- strammingen her oppe.
Jeg våger påstanden at om vi gjorde det, ville vi faktisk kunne korrigert mange av svakhetene vi har i den operative delen av Forsvaret i dag.
Har du tillit til at landmakts- utredningen legger frem et resultat vi forsvarsmessig kan leve med?
Rammen som er gitt, er for liten. Det var uheldig at Hær og Heimevern ikke var tatt med i langtidsplanen, for da er det det som ble til overs man har å spille med. Det er svært begrensede midler.
Du er en dekorert mann, men hva betyr det å motta «Fritt ord prisen» før du gikk av med pensjon?
Det var veldig hyggelig. Vi i uniform er ikke de som blir assosiert med det frie ord, så at en av oss fikk den prisen satte jeg pris på. Så var det jo ekstra hyggelig at det var meg.
NATOs medlemsland ble oppfordret under toppmøtet i Walesåbruke2%avBNPtil Forsvar. Her skynder vi oss langsomt?
Hvis vi ikke får Stortinget med på å bevilge mer penger til Forsvar, sånnatvinår2%avBNPog bruker ressursene riktig, trener vi våre soldater og sender de i en krig de er dømt til å tape.
Tekst og Foto: Janne Nakken
Tolke- og Translatørtjeneste
Vi leverer tolker på de fleste språk og oversetter alle typer dokumenter for næringsliv og offentlig forvaltning.
Noricom Nord AS avdeling Ålesund
Tlf: 75 54 22 16 (Døgnåpent) www.noricom.no aalesund@noricom.no